Enkelte lysglimt finnes og en av lysfontene er Arne Krokan.  Kan han være katalysatoren som starter endringsprosessen og holder i denne til en når kritisk masse?
De kommende generasjonene vil være digitale innfødte og ha et helt annet forhold til kunnskap og hvordan denne tilegnes.  På sikt vil dette være en direkte trussel for universitets legitimitet og derigjennom tilgang på ressurser fra omgivelsene. Når anerkjente universiteter som MIT åpner sine studier og kun er ett tastetrykk unna (”free of charge”) er det liten tvil om at spillereglene endres.
Ved å digitalisere akademia og uten tap av tid dele vitenskapelige artikler med omgivelsen kan dette utløse mye motivasjon blant eksempelvis stunder. I stedet for å høre om utbyggingen av Fornebu som den største utfordringen innen samferdselssektoren (10 år etter at Gardermoen var åpnet) kan alle med interesse få tilgang til den meste oppdaterte forskningen. 
Kunnskap er ferskvare og utviklingen innen IT kan være et eksempel på dette. Dagens studenter er væpnet til tennene med teknologi. Hvorfor ikke utnytte dette?  For kort tid siden ble Kindle 2.0 lansert. 

Hva med å gi studenter tilgang til vitenskapelige artikler direkte på denne plattformen?  ”Tilgang til hvilken som helst vitenskapelig artikkel på 60 sekunder fra hvor som helst i verden. ”

Her er det et hav av muligheter, men om disse ikke gripes står en snart parkert på et skjær som et rusten skipsvrak som kun vitner om en tilbakelagt storhetstid.

I dette perspektivet er det åpenbart at virksomheter må revurdere egne strategier for å møte slike utfordringer. I denne reportasjen på digi ser vi dette i praksis. En missfornøyd kunde skriver et klagebrev over en dårlig matopplevelse på en flyreise. Klagebrevet er velformulert og beskriver en situasjon som mange kjenner seg igjen i. Weben muliggjør at mange får ta del i denne opplevelsen. Om virksomheten ikke tar tak i dette vil mange potensielle kunder sitte igjen med et negativt inntrykk av virksomhetens tjenester. Det ligger samtidig en mulighet for virksomheten til å snu dette til en positiv hendelse. Flyselskapet i denne aktuelle saken utnytter dette ved å tilby den kreative kunden jobb som prøvesmaker. De sender med dette et signal til omgivelsene at de er opptatt av dette og tar tak i saken.  Dette lille eksempelet viser hvilken potensiell makt som den globale motorveien tilfører den enkelte sluttkunder / forbruker.  En virksomhet kan utøve samme tjenesten prikkfritt utallige ganger, men en negativ kundeopplevelse kan være tilstrekkelig til å velte virksomhetens legitimitet.  Intet mindre enn tankevekkende.

Takket være god innsikt i ERP løsningens database var det mulig for meg å etablere de nødvendige rutiner og prosedyrer for å måle prestasjonene. Jeg startet med innkjøpsprosessen og ønsket svar på følgende spørsmål:
1) I hvilken grad benyttes innkjøpsordreforslag på de enkelte anlegg?
2) I hvilken grad ble disse korrigert?
3) I hvilken grad ble disse automatisk frisluppet og sendt elektronisk til leverandør?
4) I hvilken grad var leveringsdato bekreftet på innkjøpsordre?

Datafangsten skjedde på innkjøpsordrelinjenivå og ga derfor “full sporbarhet”.  Det objektive analysegrunnlaget var etablert og fokus kunne rettes mot de anlegg som hadde lav “score”.
Med dette verktøyet i verktøykassen kan vi målrettet og presist sette inn tiltak der de største gevinstene kan hentes.
Årsaken til lave score kan være mange, manglende helhetsforståelse (“systemtankegang”) og for lite opplæring er nok noe som ligger langt oppe på listen.
I tiden som kommer vil jeg oppdatere bloggen med resultatet og refleksjoner rundt disse etter hvert som prosjektet leverer… stay tuned…